Utenfor ambassadene til blant annet Colombia, Bolivia og Ecuador i Chiles hovedstad, Santiago, har det den siste måneden reist seg opp teltbyer. Chile har lenge hatt en sterk økonomi, som har lokket mange migranter fra resten av Latin-Amerika med håp om å finne økonomisk stabilitet. Uformelle arbeidskontrakter har vært standarden, men migrantene har valgt å ta risikoen med håpet om å finne seg et bedre liv i det lange løp.
Den turbulente høsten i Chile på slutten av fjoråret rokket på den økonomiske stabiliteten i landet, men det var pandemien som til slutt førte til masseoppsigelser. Piñeras regjering var raskt ute med å innføre sosiale stønader for å hjelpe de mest vanskeligstilte i samfunnet. Problemet ble at migrantene ikke hadde krav på noen av disse stønadene. Nå, snart to måneder etter at pandemien kom til Latin-Amerika, har mange gått tom for midler og ser seg nødt til å vurdere om å reise tilbake til opprinnelseslandet er det beste da det ikke er en ende å se på pandemien. Mange av dem sitter fast i Chile fordi landegrensene rundt om i Latin-Amerika er stengt, selv for egne landsmenn, for å begrense smitten. De sitter fast uten bosted eller penger, og må ty til å bo i telt utenfor ambassadene til opprinnelseslandene sine i håp om at myndighetene skulle ta ansvar da den chilenske regjeringen ikke gjorde det.
Så kom den store redningen – trodde man. Piñeras regjering satte opp fly som skulle bringe colombianere til hjemlandet sitt for de som ønsket. Men for å komme på flyene, måtte det skrives under på at man samtidig ikke har lov til å returnere til Chile på 9 år. For mange braste den chilenske drømmen da pandemien kom, men nå er de også tvunget til å underskrive på at de ikke har rett til å komme tilbake til det de har sett på som sitt nye hjemland. Når man aksepterer betingelsene, aksepterer man dessuten at søknader om oppholdstillatelse og asyl blir slettet.
Dette er ikke et nytt program. Det ble lansert av Piñera i 2018 og var ment for haitianske migranter i Chile som hadde problemer med å finne jobb og bosted. Den gangen ble den kritisert for å være en skjult deportasjonskampanje, mens regjeringen på sin side mente det var en måte å hindre at man skulle dra frem og tilbake mellom landene på regjeringens regning.
Det er juni, noe som betyr at Chile nettopp har begynt sin vintersesong. Hundrevis av mennesker bor i telt i vinterkulda uten noe finansiell støtte. 300 personer har allerede skrevet under på papirene som vil ta dem med til Colombia, og samtidig fraskrevet seg alle rettigheter de kan ha opptjent seg i Chile der mange av dem har bodd i årevis. Programmet er frivillig å melde seg inn på, men for mange av dem finnes det ikke noe valg.